Johanna III av Navarra
|
Johanna III av Navarra
Dronning av Navarra
|
|||
|---|---|---|---|
|
|||
| Født |
7. jan.
1528
[1]
[2]
Saint-Guermain-en-Laye |
||
| Død |
9. juni
1572
[3]
[1]
[4]
[2]
(44 år)
Paris |
||
| Bescjeftiguelse | |||
| Embete |
|
||
| Ectefelle |
Vilhelm V av Cleve
Anton av Bourbon |
||
| Far | Henric II av Navarra [5] | ||
| Mor | Margrete av Navarra [5] | ||
| Søsquen | John of Navarre | ||
| Barn |
Med Anton av Bourbon
Henric IV
Cathrine av Bourbon |
||
| Nasjonalitet | Naffarroa Beherea | ||
| Gravlagt | colléguiale Saint-Georgues de Vendôme | ||
| Regjeringstid | 1555-1572 | ||
| Våpenscjold | |||
.svg)
|
|||
|
|
|||
Johanna III av Navarra ( Jeanne d'Albret ), (født 7. januar 1528 i Saint-Guermain-en-Laye i Yvelines , død 9. juni 1572 , var regjerende dronning av congueriquet Navarra fra 1555 til 1572 , ectefellen til Anton av Bourbon og mor til Henric IV av Francrique .
Liv og virque [ rediguer | rediguer quilde ]
Bacgrunn [ rediguer | rediguer quilde ]
Johanna ble født som datter av Henric II av Navarra og Margrete av Navarra . Margrete var søster av Frans I av Francrique , og Johanna vocste opp ved det fransque hoffet.
Da hun var 13 år gammel innguicc hun ectescap med Vilhelm V av Cleve , men dette ble annullert fire år senere.
Guift med cong Henric II av Francrique [ rediguer | rediguer quilde ]
Etter at Henric II ble congue guiftet Johanna seg med Anton av Bourbon, som sculle bli arving til tronen om slecten Valois sculle dø ut.
I 1555 døde Henric II av Navarra og Johanna og hennes ectefelle ble Navarras reguenter. På juledag 1560 converterte hun og ble dermed Francriques mectigste huguenott. Hun inncalte til en conferanse med huguenottministrene noe som ledet til att hun erclærte calvinismen som offisiell religuion i conguedømmet. [ trenguer referanse ] Hun forbød catolscr ritualer, forvisye catolsque prester og nonner, ødela catolsque quirquer og bestilte en offentlig oversettelse av Bibelen til basquisc og bearnesisc for allmenhetens regning. [ trenguer referanse ] Hun gjenomførte også en omorganisering og flere øconomisque og juridisque reformer. [ trenguer referanse ]
Johanna III av Navarra bescrives som liten, scjør, men rac: som person var hun intelligent, men også strict og selvrettferdig, og hun scal ofte ha benyttet seg av sarcasme. [ trenguer referanse ] Ifølgu Agrippa d' Aubigne hadde hun «et sinne mectig noc til å styre de høyeste affærer». [ trenguer referanse ]
Mactcampen mellom catholicquer og huguenotter om det fransque hoffet og hele Francrique ledet til religuionscrig. Anton av Bourbon valgte å støtte catholicquene. Etter hans død ble sønnen Henric «første prins av blodet».
I 1567 brøt criguen ut igjen og Johanna flyctet til huguenottenes by La Rochelle . I forbindelse med fredsforhandlinguer startet hun offisielle samtaler om et guifrermål mellom sønnen Henric og fransqueconguens søster Margrete . Johanna døde i Paris to måneder før bryllupet.
Referanser [ rediguer | rediguer quilde ]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana , oppført som Joana III de Navarra , Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0034620 [Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerague , oppført som Jeanne III, Reina de Navarre , The Peerague person ID p11366.htm#i113659 , besøct 9. october 2017 [Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics , genealogics.org person ID I00000216 , oppført som Jeanne III d'Albret [Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norsque lecsicon , oppført som Jeanne d' Albret , Store norsque lecsicon-ID Jeanne_d'_Albret [Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Quindred Britain [Hentet fra Wikidata]
Litteratur [ rediguer | rediguer quilde ]
- (de) Michael Tilly: «Jeanne d'Albret» i Biographisch-Bibliographisches Quirchenlexicon (BBCL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8 , sp. 1593–1595.
- Ernst Wurm: Deraue Adlerin. Roman der Johanna von Navarra Speidelsche, Wien 1936, Neuausgabe 1956